Før og etter..

DSC_0267

Det kan være ganske artig som småbarnsfar å se tilbake på livet slik det var før. Jeg kan nesten ikke huske hvordan det var. For det er faktisk sånn, etter man har fått barn, at man snakker om tiden FØR – og tiden ETTER.

Bekymringer. Nå er nok kanskje jeg en pappa som med letthet kan kategoriseres som hanefar, og mine bekymringer er alltid like rundt hjørnet. Likevel har det ikke alltid vært sånn. Jeg ler av mine tidligere bekymringer da jeg tenker tilbake. Har jeg råd til lunsj i dag? Har jeg råd til festivelbilletter til sommeren? Det er ikke slik at «har jeg råd» bekymringene ikke er dagsaktuelle, men selve grunnen til bekymring er stort sett en ganske annen.

Søvn. Hvor tok du veien? Det kunne aldri falle meg inn å stå opp tidlig en søndagsmorgen, for å komme meg ut. Ut i frisk luft! Nå er det andre boller for å si det mildt. – PAPPA! Vååk! Ståå opp! Ikke at jeg ikke har godt av det, men hadde jeg forutsett min nåværende døgnrytme hadde jeg kanskje satt mer pris på søvnen før i tiden.

Selvhøytidelighet. Jeg har nok kanskje aldri vært spesielt selvhøytidelig, men likevel har jeg gjennomgått en radikal forandring, også på denne fronten. Det kunne aldri falle meg inn å danse, som om det var min livs siste dans – midt på lyse dagen. Edru. Nå gjør jeg det uten å nøle, og det som skal til er et lite «værsåsnill.»

Tid. O, du store min tid! Hadde jeg bare visst.

Forfengelighet. Borte vekk. Hårvoks? Vet knapt hvor den har blitt av! Men «Frozen» børsten til lillemor har jeg full kontroll på. Stort sett.

Planlegging. Jeg begynner å bli proff. Nesten. Før visste jeg knapt hva som skulle skje dagen etter. Hva skal vi ha til middag? Nå er ukesmenyen klar allerede søndag kveld. (stort sett)

Stillhet. Tidligere visste jeg nesten ikke hva det var. Jeg måtte alltid ha musikk på øret, og hvis ikke, måtte TV´n stå på. Nå nyter jeg stillhet, nesten mer enn noe annet. De få gangene det skjer.

Livet. Live. Live(t) – En ny mening. Du finner vel ikke saftigere klisjé, likevel er det sant. Aldri noen gang kunne jeg gjettet at jeg skulle bry meg om et annet menneske på denne måten. Live er livet.

Rot. I så heftige dimensjoner at jeg noen ganger ikke klarer å tro det selv. Jeg rydder. Rydder rævva av meg! Og før – vel, da ryddet mamma. Rommet mitt! Jeg blir helt kvalm av å tenke på det.

 

/

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *