Jeg skal være helt ærlig. Noen ganger er det litt flaut å være en strikkende pappa. Og vet dere hva? - Det irriterer meg! Jeg vet at det ikke er nødvendig å skamme seg, men noen ganger kommer skammen krypende innpå likevel. Det er ikke få ganger jeg har stått i kassa på garnsjappa og sagt at jeg kjøper med for muttern! (Nesten som en sekstenåring på kondomeriet som prøver å overbevise ekspiditrisen om at dildoen er en gave.)
Hvorfor er det sånn?
/strikkefar/
Fordi folk automatisk tenker at strikking er for kvinnfolk og ting som å skru på bil er for mannfolk. Men hvis du googler finner du sikkert litt info om at i utgangspunktet var det å strikke en ting for kun mannfolk!
Jepp! Før i tiden var man kanskje sikrere på egen maskulinitet?