Jada, jeg kjenner på det, jeg som alle andre. Denne fordømte tida, som går så altfor fort. Det er viktig å prioritere riktig, og noen ganger er det slettes ikke lett. Det er mange tidsslukere rundt omkring, og sosiale medier er en værsting. Jeg prøver å finne en god balansegang, og har gitt meg selv forbud (hvertfall et forsøk) mot sosiale medier i mellom 17.00 og 19.00 - det er den mest dyrebare tida på døgnet, hvor jeg har mulighet til å være med datteren min fram til hun legger seg.
Da leker vi gjerne litt sammen, aller helst med «babyen» (aka dokka) hennes, som selvfølgelig også må pusse tenner og få på pysj før hun legger seg hun også. Dette er en superfin tid, og jeg stortrives som pappa for min lille toåring. Hun begynner å bli stor, og denne tiden er nok viktig for henne også. Det er alltid hyggelig med litt hygge før leggetid!
Hver kveld før hun legger seg sier jeg at jeg er glad i henne. Noen ganger glimter hun til, og sier det tilbake. Da er jeg ikke mye til kar. Det er fantastiske ord i en pappas ører: «Glad i deg, pappa´n min.» Slike ting gjør at både blogg og sosiale medier forsvinner totalt for et øyeblikk. Da er det jenta mi og jeg som gjelder.
Jeg tenker at det er viktig å ta vare på, og sette pris på tiden man har med ungene. Tiden går ufattelig fort, og plutselig er det hun som ikke lenger har tid til meg. (jeg gruer meg)
Jeg skal ikke framstille meg selv som en som alltid er 100% tilstede, det må jeg dessverre innrømme at jeg ikke alltid er. Jeg mener bare at det er lurt å være bevisst. Det er ikke rent skjelden jeg må gi meg et smekk på pung fordi jeg ikke har vært oppmerksom på grunn av det ene eller det andre. Og noen ganger tenker jeg med redsel på hva jeg har gått glipp av.
Det skjer nye ting hele tiden, ett nytt ord, en ny setning, en ny ting hun har lært - og jeg vil ikke miste noe av det.
/