Jeg føler virkelig at jeg vasser i bæsj om dagen. Det blir noen ganger ganske hektisk å fly ut og inn med valp, samtidig som du lager middag, tar oppvask og tegner med toåringen. Noen ganger skjer det uhell. Og du må for all del ikke være i tvil om at tarmsystemet til lillemor også leverer.
Forleden dag skjedde det store. Det kokte over, både på kokeplata og i topplokket til far. Jeg hadde vært ute med Klara, og tok sjansen på å sette i gang med middagen. I løpet av et øyeblikk hadde Klara funnet seg et egnet sted for en dugelig dose bæsj. Samtidig som jeg tørket opp, kokte det over på kjøkkenet. Det skummet rett og slett som om selve Niagara falls hadde inntatt kjøkkenbenken. På samme tid kunne Live informere om at hun trengte ny bleie. - Kommer, ropte jeg!
Hadde det bare vært så vel. Det ble ett skritt frem og to skritt tilbake - rett oppi en proper dæsj med hundemøkk. Gratulerer med det da! Du har kanskje allerede skjønt at jeg overhodet ikke klarte å styre unna, men tråkka midt i blinken på en lunka haug. For ikke å snakke om å sette spor - hele veien til stellebordet.
Så - der sto jeg altså med møkk opp til albuene og skifta bleie på lillemor. Aldri har et møte med nok en dæsj vært mindre hyggelig. Det hjalp heller ikke på da egne tarmer valgte å ytre sitt behov for lufting.
Beklager - jeg håper ikke at dette innlegget ble støtende for noen, jeg måtte bare få det ut - et annet sted enn på do.
/