Jeg har vokst opp på landet. Langt utpå landet. Det er skikkelig fint. Jeg kjenner nesten hver eneste lille krok i denne lille bygda. Plassen er så liten at alle kjenner alle, og om det skulle dukke opp noen som ikke kjenner deg - gjør i hvertfall nabokjerringa det. Vi har mye natur, og mye skog. Jævlig mye skog. Og i skyggen av disse dype skogene gjemmer det seg så mange mørke holdninger at jeg nesten ikke kan forholde meg til det. Jeg skal prøve å tråkke varsomt, noen lysglimt finnes vel her og der.
Jeg så et klipp på TV2 i dag - Mange ble drept i et angrep i Damaskus. Mange av dem barn. Klippet viser småbarn som løper mellom ruinene og roper på mamma. Du kan se klippet her, hvis du orker. - Og det burde du! Vi kan ikke lukke øynene. Flyktningekrisen er et faktum. Holdninger som dukker opp skremmer vettet av meg. Hva er det vi driver med?
På vei hjem fra jobb - bare noen meter fra grensa til hjemkommunen - «Fuck Islam» står det sprayet på fjellveggen. Hjertelig velkommen! Jeg skammer meg hver eneste gang det sprayes opp på nytt.
Debatten har rast på kommunens facebookside. Jeg lukker øynene, selv om jeg ikke burde. Her er det unge oppegående mennesker som ytrer seg. Min egen generasjon - med holdninger som ikke hører hjemme noe sted! Det snakkes om negativ påvirkning på innbyggerne i bygda. Hva faen? Jeg orker ikke å tenke på at dette kanskje er representativt for alle små plasser som utgjør det landet vi har i dag.
Jeg leste artikkelen som oppsumerer Rune Nilsons oppgjør i Lønsj på NRKP1:
«Det finnes altså folk der ute som heller vil se hus brenne, enn at barn skal få søke tilflukt der. Folk som står klar når krigsofrene kommer, for å be dem dra til helvete. Det høres ut som scener fra en post-apokalyptisk katastrofefilm, hvor mennesket er redusert til desperate dyr som slåss for sin overlevelse og blotte eksistens – men neida - dette gjør de altså fra sine lune, varme og trygge hjem, med kjøleskapet fullt av mat, boden full av ved og kontoen full av penger. De sitter på toppen av fjellet, og sparker folk ned igjen etter hvert som de får en albue over kanten. Fy faen!» - sitat Rune Nilson (Les artikkelen her)
Jeg så på klippet på vei hjem fra jobb. Nå skal jeg ikke stikke under en stol at jeg har blitt litt ekstra følsom etter at jeg ble pappa selv, men tårene trillet. Ikke bare over det grusomme innholdet i videoen, men tanken på alle nettroll og (mitt inntrykk) en skremmende stor del av norges befolkning som er så forbaska trangsynte at de ikke skjønner at alle må bidra. Det er snakk om hva skattepengene våre går til, hva flyktningene koster oss, hvorfor flyktninger prioriteres foran norske borgere med behov for hjelp.
Dette er mennesker i nød. De flykter fra krig, sult og død.
Har vi helt glemt at Norge ikke alltid har vært krona på verket? Øverst i hierarkiet? Toppen av isfjellet. Gjennom tidene har også Norge vært et fattig land i nød. Vi har flyktet herfra. På 1800-tallet flyktet en tredjedel av norges befolkning! - For ikke å snakke om andre verdenskrig, hva gjorde vi da?!
Takk og pris er det kanskje ikke så dystert som jeg gir uttrykk for her. Men jeg skriver med en følelse av at verden raser sammen utenfor stuevinduet. Drittstøvlene må vel være i fåtall? Det finnes kanskje et lys i tunnelen?
Nok oppgulp for i dag.
Og som en feig avrunding på et middelmådig forsøk på å få fram egne meninger: Familie, venner og generelt mennesker på to bein - jeg tåler at vi er uenig. Bittelitt hvertfall.
/
Takk! Takk for at du setter ord på det som (heldigvis) mange tenker! Det er skremmende og forkastelig hvor mange i dette landet som ønsker å sparke ut igjen mennesker på flukt! Heldigvis har jeg lest såpass mange blogginnlegg og kommentarer på disse at jeg ser at det finnes noen mennesker igjen i dette landet som ikke er så egoistisk og tvers igjennom grusom at de ikke ønsker å hjelpe disse stakkars menneskene som ikke har mat, varme klær, tak over hodet og troen på livet! At mange av disse stakkars menneskene er barn gjør jo bare saken enda mer forferdelig!
Godt å se at det finnes mange som tenker som oss. Og takk for fin kommentar! Det er fort gjort å miste trua, men slike som deg viser at det finnes håp likevel 🙂
Nå liker jeg deg enda litt mer. Takk strikkefar!
Å! SÅ hyggelig å høre! 🙂
Jeg er så enig med deg. Er fra samme kommune og har nok sett mange av de samme holdningene,og j kjenner j blir skremt av så mye fremmedfrykt og hat. J håper at de som frykter mest hadde i bare 5 minutter satt seg ned og sett på de dokumentaren som faktisk viser livet og ikke bare forholde seg til propaganda som ikke har rot i virkeligheten!! Måtte 2016 vise seg å bli et mer inkluderende år!
Så hyggelig å høre! Jeg sier som deg: Måtte 2016!