Årets høydare - eller ikke i det hele tatt. Hvert eneste år sier jeg til samboeren: - Hva med å være litt tidligere ute neste år, planlegge litt - være litt smarte liksom…?
Men neida, år etter år. Ikke én eneste julegave i boks før desember. Jeg skjønner ikke helt hvorfor vi ikke får det til, men slik har det altså blitt. Min største utfordring er «sild-i-tønne» prinsippet som foregår på alle kjøpesentre i det ganske land. Jeg kan ikke fordra kjøpesentere generelt, men aller minst «juleutgaven». Heldigvis finnes det benker for oss fedre.
Det blir ikke bedre av et middelmådig band som spiller julemusikk i gangene - gjerne med trekkspill. - Det blir 400 kr. - Hæ? - FIREHUNDREKRONER! - Unnskyld, men hva sa du? - FIREHUNDREFUCKINGSKRONER?! Å - så hyggelig med ei litta julevise da gitt.
Planlagte lister er tingen! Men denne ble liggende i hanskerommet. Skikkelig bra. Snu og hente den? - Ikke snakk om, nå er vi i gang. Startskuddet for årets julehandel gikk av på IKEA. (Vi trengte nytt kjøkkenbord) Med en rasende toåring, og ikke akkurat en blidfis av en #shoppingfar gikk ikke handelen smertefritt. Jeg synes synd på fruen, som prøvde så godt hun kunne å holde i trådene. Jeg tror faktisk ikke det kan være en eneste skuff eller et skap som ikke ble berørt av skitne barnehender.
Videre gikk turen til julesenteret, med sløyfe og det hele. Kremen av kremen. Nesten ikke folk. Midt i blinken.
Heldigvis dere, så finnes det sushi. Det er helt utrolig hva mat kan gjøre med surmaga fedre. Det blir min lærdom fra årets juleutflukt. Spis. Før. Du. Drar.
/ #shoppingfar /