Hei og hopp! Her kommer en lovlig sein oppdatering (både seint på kveld, og lenge siden sist - oppdatering.) Live, fruen og jeg har vært på vår første juletrefest! Shit pomfritt! Jeg har aldri vært med på noe lignende før, og kan dessverre ikke si annet enn at jeg er sjokkert.
Det «ville» blikket dukket opp hos Lillemor - så fort vi kom innafor døra. - LØPE! Og der føyk hun avgårde i all hast. For en hanefar som meg, må jeg innrømme at det er ganske tøft å skulle slappe av. Late som at det er greit at min (bitte)lille jente skal løpe fritt alene rundt treet med de «store» gutta. Jeg nikker og smiler til alle kjente, og nipper til kaffen som om ingenting har skjedd, men hva innsiden gjelder - det kan vi nesten ikke snakke om.
Juletrefest er tydeligvis synonymt med maraton for alle søte små. Runde på runde rundt treet, i sikkert 60 km i timen. Og midt opp i dette - min lille Live! Selvfølgelig i motsatt kjøreretning! Hun har jo nettopp lært seg å gå?! Eller rettere sagt, hun har sluttet å gå. Hun LØPER, for å si det mildt.
Med en passelig dose sukker fra selveste nissefar var det duket for heftig trim. Både for store og små! Aller helst skulle jeg holdt følge, med armene som skjold for alt som kunne gått galt, men heldigvis klarte jeg å holde meg på korrekt avstand. Lot den lille frøkna få utfolde seg og leke fritt, og vet du? Det gikk ganske bra! Ingen knall og fall, bare mange nestenulykker. Om jeg satt stille på stolen? - Ikke akkurat.
Og en ting til - jeg er jo egentlig ingen blogger, så jeg glemte selvfølgelig kamera. Et godt bilde som illustrerer stemningen klarte jeg likevel å grave fram.
/ hanefar /