Nå har det vært stille fra denne kanten en stund. Ikke egentlig fordi jeg ikke har lyst, men jeg har gått noen runder med meg selv. Orker jeg å være en blogger? Kanskje det er styggen på ryggen som har tatt turen. Kan jeg identifisere meg selv som en blogger?
Jeg hadde aldri tenkt tanken en gang. Jeg er egentlig en av dem som ser på bloggere med skepsis. Katogiriserer og kjenner fordommene komme krypende. Jeg har tenkt at jeg kan snike meg unna med ironisk distanse. Det er dessverre ikke alltid det funker, og jeg synes i grunnen det er litt for dumt å ikke kunne stå for det å være en blogger.
Jeg har hatt store problemer med å forstå hva blogging innebærer, og gjort narr av bloggere som sier det er mye jobb. Beklager. Jeg legger meg flat, så flat som en dvask pappakropp kan bli. Det er MYE jobb, og tar MYE tid.
Det er ikke alltid jeg klarer å finne på noe å skrive om, og da har det blitt til at jeg har lagt ut enkle løsninger. Personlig kaster jeg opp av enkle løsninger, så det har jeg bestemt meg for å slutte med. Det er bare sånn. Jeg har ikke alltid tid og lyst.
Men, og et stort og viktig men. Jeg synes det er gøy. Skal jeg slutte fordi jeg er redd for hva folk vil tenke om meg? Nei, jeg kan ikke det. På tide å legge selvhøytideligheten på hylla. Takk og farvel!
En ting vil jeg allikevel legge til. Det viktigste for meg er at det skal være gøy, og fortsette å være det. Jeg tenker hverken penger eller høye lesertall. Dette skal være et fristed, og et sted hvor jeg kan tømme tanken. Ganske bokstavlig da jeg tenker meg om. Noen ganger vittige innlegg om hverdagshendelser, andre ganger bæsj - eller litt mer voksent - ting jeg irriterer meg over eller lignende.
/
Jeg har bare lest fire innlegg, men liker det jeg leser! Syns det å skrive når du har noe du er glad for eller irriterer deg over høres ut som en god plan. Det er lett å gjennomskue innlegg som er skrevet «bare fordi» og helt uten sjel 🙂 .
Så hyggelig å høre! 🙂